1from sentence_transformers import CrossEncoder
2
3# Download from the 🤗 Hub
4model = CrossEncoder("thivy/bge-reranker-v2-m3-norwegian-health-merged-v3")
5# Get scores for pairs of texts
6pairs = [
7 ['Kva gjer sjukehuset når krefttypen til barnet er så uvanleg at dei ikkje har ein ferdig behandlingsplan?', '# 9.4. Sjeldne svulster\n\nI tillegg til de svulstene som her er omtalt, finnes det en rekke andre svulsttyper som forekommer svært sjelden. Dette gjelder dels svulsttyper som er mer eller mindre spesifikke for barnealder, dels mer «voksne» svulster. Felles for disse ekstremt sjeldne svulsttypene er at det ikke finnes spesifikke behandlingsprotokoller for barn, og man må som regel i hvert enkelt tilfelle skreddersy en behandling ut fra histologisk type, barnets alder og egne eller andres erfaringer med lignende svulsttyper.\n\nLes hele'],
8 ['Kva gjer sjukehuset når krefttypen til barnet er så uvanleg at dei ikkje har ein ferdig behandlingsplan?', '# Pakkeforløp for kreft hos barn\n\nBarneonkologisk avdeling, i noen tilfeller nevrokirurgisk avdeling, er primært ansvarlig for kontrollopplegget, og kontrollene utføres i samarbeid med de lokale barneavdelinger.\n\nVed mistanke om tilbakefall og undersøkelsene bekrefter dette, planlegger barneonkologen etter MDT- møte behandlingsopplegget. Beslutning om behandling tas i samråd med pasient/familie.\n\n# Informasjon og dialog med pasient/pårørende\n\nDen legen som ser pasienten ved kontrollundersøkelser har ansvar for at familien informeres om undersøkelsesresultater. Ofte deltar kontaktsykepleier i poliklinikken/ved dagposten i denne informasjonen.\n\n# Støttebehandling og sykepleie\n\nSykepleier/koordinator bør ha selvstendige konsultasjoner eventuelt i form av spesielle poliklinikkonsultasjoner for å kartlegge pasientens behov for habilitering og familiens psykososiale situasjon.\n\n# Håndtering av tilbakefall\n\nVed tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.\n\nTilbakefall av barnekreft sees totalt i omtrent 25 prosent av krefttilfellene. Hyppigheten varierer sterkt avhengig av krefttype og stadium. Tilbakefall av leukemi kan ses flere år etter avsluttet behandling. Prognosen er avhengig av tidspunktet for tilbakefall, og om det er affeksjon av testikler eller sentralnervesystemet alene eller kombinert med benmargsaffeksjon. Barna behandles etter ny internasjonal protokoll for residivert ALL.\n\nVed tilbakefall av svulster i hjernen og ryggmargen fjernes tumor operativt hvis mulig. Er etterbehandling nødvendig kan det ofte gis ny kjemoterapi og eventuelt strålebehandling. Muligheten for ny bestråling skal vurderes, men tidligere bestrålte områder kan vanligvis ikke bestråles på nytt da dette gir høy risiko for betydelige skader på omkringliggende normalvev.\n\nVed tilbakefall av lymfom forsøkes ofte ny reinduksjonsbehandling med kjemoterapi etterfulgt av høydosebehandling med stamcellestøtte. Ved tilbakefall av Hodgkins lymfom gis ny kjemoterapi etterfulgt av strålebehandling eller høydosebehandling med stamcellestøtte.\n\nTilbakefall av kreft i thorax, abdomen, ben eller bløtdeler ses ofte innen tre år etter avsluttet behandling. Pasientene behandles igjen med en kombinasjon av kjemoterapi, operasjon og eventuelt stråleterapi, avhengig av tumortype og tidligere behandling. Behandlinger av tilbakefall av solide tumores er vanligvis ikke protokollfestet og planlegges av den ansvarlige barneonkologen, ofte etter diskusjon med internasjonale eksperter på området.\n\nDet avtales i hvert enkelt tilfelle på hvilken måte pasienten får informasjon om resultat av undersøkelsene. Ungdommer skal også tilbys samtaler uten at foreldrene er tilstede.\n\n# Rehabilitering\n\nRehabilitering i forbindelse med behandling for kreft i barnealder involverer hele familien og krever tverrfaglig innsats. [Se for øvrig punktene om rehabilitering under avsnittet "Behandling av kreft hos barn"](https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kreft-hos-barn-pakkeforlop/seksjon?Tittel=behanding-av-kreft-hos-7108#rehabilitering) .\n\nBehovet for rehabilitering ved seneffekter og behandlingsrelaterte påvirkninger avdekkes. Kreftsykdommen og behandlingen barnet har fått, kan forsinke barnets fysiske, kognitive og motoriske utvikling. Også i perioden etter avsluttet behandling har pasienter behov for ekstra støtte og oppfølging i barnehage, skole eller i hjemmet. Samhandling mellom barneonkologisk avdeling og kommunehelsetjenesten, skole, barnehage og andre for informasjon og tilrettelegging av hverdagen har stor betydning. Barn og unge som er operert for kreft i hjernen bør ha egne pasientforløp som beskriver oppfølging. Dette gjelder både maligne og benigne svulster i hjernen, avhengig av svulstens lokalisasjon og risiko for kognitiv svikt.\n\nSpesialisert nevrorehabilitering bør ivaretas av et tverrfaglig team, med lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, nevropsykolog, logoped, ernæringsfysiolog, sosionom og psykolog etter behov.\n\nPostoperativ nevrorehabilitering bør planlegges allerede før operasjonen og justeres ad hoc og etter behov. Nevrorehabilitering startes så fort som mulig etter operasjonen. Er nevrorehabilitering nødvendig utover innleggelsen kan dette skje på egne senter for barn med ervervet hjerneskade.\n\nBarn og unge som er behandlet for kreft har høy risiko for en rekke forskjellige senskader av behandlingen. Noen av disse kan nødvendiggjøre medisinsk behandling for eksempel i form av behandling med veksthormon eller andre hormoner.\n\n# Palliasjon\n\nPalliasjon er relevant når:\n\n- Primær eller sekundær behandling ikke gir remisjon eller stasjonær fase\n- Det oppstår sykdomstilbakefall etter primær remisjon\n- Det oppstår sykdomsprogresjon etter primært behandlingsindisert stasjonær fase\n- Tilbakefallsbehandling ikke gir ny remisjon\n\nMålet med palliativ og terminal behandling er å gi barnet/ungdommen og familien en verdig avslutning på barnets liv.\n\nPalliativ behandling kan bestå av kjemoterapi eller strålebehandling for å bremse utviklingen av kreftsykdommen og/eller lindre smerter. Palliasjon kan også bestå av understøttende behandling som medikamentell smertebehandling, psykofarmakologisk behandling, psykologisk støtte, samt ergo- og fysioterapi. Dette ivaretas primært av behandlende barneonkologiske avdeling i tett samarbeid med lokal barneavdeling, primærhelsetjenesten, fastlegen, hjemmesykepleien og eventuelt palliativt team i regionen.\n\nI terminalfasen intensiveres den tverrfaglige innsatsen for å møte familiens individuelle behov. Ønsker familien å være hjemme, etableres et tverrfaglig team i avdelingen som i tett samarbeide med hjemmesykepleien og fastlegen ivaretar det terminale forløpet i hjemmet. Det er som regel ønskelig at sykepleiere fra behandlende barneavdeling kan reise på hjemmebesøk etter nærmere avtale, ta eventuelle blodprøver, administrere intravenøse medisiner og eventuelt væske. Det avtales individuelt hvilken og hvor hyppig kontakt det skal være med avdelingen i form av telefonisk kontakt med pasientansvarlig lege/ kontaktsykepleier og eventuelt andre fra det tverrfaglige team som for eksempel smertesykepleier.\n\nNBFs Generell veileder i pediatri inneholder råd og veiledning vedrørende palliativ terapi hos barn med kreft.\n\n# Forløpstider i pakkeforløp for kreft hos barn\n\nTabellene viser forløpstidene i pakkeforløpet.\n\nForløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.\n\n# Pakkeforløp for kreft hos barn\n\n- Klinisk undersøkelse\n- Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer\n- Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke\n- Røntgen thorax\n\n#### Begrunnet mistanke om lymfekreft på halsen (lymfom) - Kriterier for henvisning til Pakkeforløp for kreft hos barn\n\nBegrunnet mistanke om lymfekreft på halsen oppstår ved:\n\n- Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk\n- Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse\n- Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende:\n - Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker (se leukemi)\n - Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap\n - Forhøyet LD Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling.\n\nVed begrunnet mistanke henvises pasienten til pakk'],
9 ['rette opp ryggen til ungdom', '# Skoliose hos ungdom - operasjon\r\n\r\nVed operasjon avstivar vi dei aktuelle områda av ryggen.\r\n\r\nDersom ryggskeivskapen blir stor, er det sannsynleg at han vil auke vidare etter at du er utvaksen. '],
10 ['rette opp ryggen til ungdom', 'Jeg har taushetsplikt.\n\n##### Lege\n\nMartine Ødegård\n\n##### Sexologisk rådgiver for barn og unge opp til 25 år\n\nMiriam (Mie) Englund\n\nMobil 474 89 259\n\nHFU har en sexologisk rådgiver som gir råd og veiledning om seksualitetet og seksuell helse for barn og unge med familier. Lurer du på noe knyttet til seksualitet, eller har du nen utfordringer eller problemer?\n\n**Vi tilbyr:**\n\nSamtaler på helsestasjon for ungdom.\n\nSamarbeid med andre fagpersoner ved behov.\n\nAktuelle tema og råd for veiledning kan være:\n\n- Seksuell helse og utvikling\n- Endringer knyttet til seksuell lyst eller mangel på seksuell lyst\n- Samleiesmerter og andre smertetilstander i vulva/penis\n- Prestasjonsangst\n- Ereksjonssvikt\n- For tidlig sædavgang\n- Orgasmeutfordringer\n- Seksualitet og sykdom\n- Seksualitet og funksjonsvariasjon\n- Seksualitet etter seksuelle overgrep eller negative seksuelle opplevelser\n- Seksualitet og ulike tenningsmønster, fetisjer og fantasier\n- Seksualitet og identitet, kjønnsidentitet, kjønnsinkongruens og seksualitetsmangfold\n- Seksualitet i parforhold\n- Seksuelle hjelpemidler\n- Prevensjonsveiledning\n- Alle andre spørsmål du har rundt seksualitet\n\nSexologisk rådgiver kan samarbeide med andre yrkesgrupper og tjenester ved behov, slik som lege på HFU, fysioterapeut, fastlege, psykiatrisk sykepleier og jordmor.\n\nTilbudet er for deg mellom 13 og 25 år på helsestasjon for ungdom (etter avtale).\n\nTilbudet er gratis.\n\nØnsker du en prat, trenger råd eller har spørsmål? '],
11 ['Hva skjer dersom et utviklingsavvik oppdages under fosterdiagnostikk?', '# Å stille ein sjeldan diagnose\n\nMange opplever ein lang og krunglete veg før ein sjeldan diagnose blir stilt. Av og til kjem ikkje legen fram til ein endeleg diagnose.\n\nSjeldne tilstandar kan vere vanskelege å diagnostisere, fordi ulike delar av kroppen din kan bli påverka.\n\nSamtidig kan stadig fleire sjeldne tilstandar diagnostiserast. Dette kjem av store framsteg innan medisinsk genetikk.\n\nDiagnoseprosessen krev eit tett samarbeid mellom personen som blir greidd ut, familien og helsetenesta. Diagnosen kan stillast på ulike stadium i livet.\n\n## Å stille ein diagnose på fosterstadiet\n\n[Fosterdiagnostikk](/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk) kan gjere det mogleg å oppdage ein del sjeldne utviklingsavvik hos fosteret. Dersom avviket må behandlast, er det i nokre tilfelle mogleg å behandle fosteret medan det endå er i mors mage. Nokre svært alvorlege tilstandar kan gjere at fosteret ikkje overlever. Det kan føre til svangerskapsavbrot (abort).\n\n[Om legen mistenker eller har funne eit utviklingsavvik, får du tilbod om genetisk rettleiing.](/nn/undersokelse-og-behandling/genetiske-undersokelser)\n\n## Når diagnosen blir stilt ved fødselen\n\nEnkelte, sjeldne misdanningar viser seg først etter at barnet er fødd. Nokre barn blir fødde med ein annleis utsjånad. Andre barn blir akutt sjuke like etter fødselen. Dette kan ha ulike årsaker, som til dømes feil på hjartet eller umodne lunger.\n\n[I dag blir nyfødde screena for fleire sjeldne, medfødde tilstandar.](/nn/etter-fodsel/helseundersokelser-av-nyfodte) Dette er ei undersøking der barnet kan få stilt ein sjeldan diagnose tidleg. Då kan legen sette i gang behandlingstiltak med ein gong. På den måten kan barnet unngå akutt sjukdom og alvorlege komplikasjonar.\n\n## Når diagnosen blir stilt seinare i barndommen eller seinare i livet\n\nVed nokre tilstandar kjem symptoma gradvis. Den endelege diagnosen blir då stilt seinare, når barnet har blitt nokre år, eller i enkelte tilfelle så seint som i vaksen alder.\n\nOm du mistenker ein sjeldan tilstand, bør du bestille ein time hos fastlegen. Fastlegen er spesialist i allmennmedisin og kan ha avgrensa kjennskap til sjeldne tilstandar.\n\nFastlegen vurderer om de bør tilvisast til spesialisthelsetenesta (sjukehus eller spesialist utanfor sjukehus). Utgreiinga av sjeldne tilstandar kan ta lang tid fordi det ofte er nødvendig med utgreiing hos fleire ulike spesialistar.\n\nDei fleste sjeldne diagnosar har ei genetisk årsak og kan vere arvelege. Derfor er genetisk utgreiing på sjukehus ofte ein del av utgreiinga.\n\nPedagogisk eller psykologisk utgreiing kan òg vere aktuelt.\n\n## Når du ikkje får ein medisinsk diagnose\n\nSjølv etter omfattande utgreiing, er det ikkje alltid mogleg å kome fram til ein konkret diagnose. Dette kan til dømes gjelde ein del barn med utviklingshemming, og barn med samansette forandringar i organa. Då er det nyttig å få ei grundig funksjonsutgreiing, slik at andre tiltak og behandling kan settast i gang.\n\nSjølv om det ikkje er mogleg å stille ein endeleg diagnose i dag, blir det stadig gjort medisinske framsteg. Auka kunnskap gjer det mogleg å stille ein diagnose seinare. Derfor kan det bli aktuelt å få ei ny tilvising til genetisk rettleiing når det har gått nokre år.\n\n## Har du fleire spørsmål om sjeldne diagnosar?\n\nFor meir informasjon og rådgiving om gongen i ei slik utgreiing, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710. Her får du meir informasjon om sjeldne diagnosar og tenestetilbodet i Noreg. Du kan òg [ta direkte kontakt med kompetanseeininga](/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) . Dei kan òg hjelpe deg vidare for meir rettleiing.\n\nReferansar\n\nBioteknologirådet [Internett]. Arv og genetikk. Oslo: bioteknologiradet.no; 2018 [hentet 2019-04-04]. Tilgjengelig fra: [http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk](http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk)\n\nPaus, Benedicte [Internett]. Kanskje teste, ofte utrede, alltid veilede. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0574 [hentet 2019-11-12]. Tilgjengelig fra: [https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede](https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede)\n\nStore norske leksikon [Internett]. human genetikk. Oslo: Snl.no; 2016 [hentet 2019-04-11]. Tilgjengelig fra: [https://snl.no/human\\_genetikk](https://snl.no/human_genetikk)\n\nInnhaldet er levert av [Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser](/nn/samarbeidspartnere/#nasjonalt-senter-for-sjeldne-diagnoser)\n\nSlik refererer du til innhaldet Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser. Å stille ein sjeldan diagnose. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 13. februar 2023 [henta onsdag 28. januar 2026]. Tilgjengeleg frå: [https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/](https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/)\n\nSist oppdatert mandag 13. februar 2023'],
12]
13scores = model.predict(pairs)
14print(scores.shape)
15# (5,)
16
17# Or rank different texts based on similarity to a single text
18ranks = model.rank(
19 'Kva gjer sjukehuset når krefttypen til barnet er så uvanleg at dei ikkje har ein ferdig behandlingsplan?',
20 [
21 '# 9.4. Sjeldne svulster\n\nI tillegg til de svulstene som her er omtalt, finnes det en rekke andre svulsttyper som forekommer svært sjelden. Dette gjelder dels svulsttyper som er mer eller mindre spesifikke for barnealder, dels mer «voksne» svulster. Felles for disse ekstremt sjeldne svulsttypene er at det ikke finnes spesifikke behandlingsprotokoller for barn, og man må som regel i hvert enkelt tilfelle skreddersy en behandling ut fra histologisk type, barnets alder og egne eller andres erfaringer med lignende svulsttyper.\n\nLes hele',
22 '# Pakkeforløp for kreft hos barn\n\nBarneonkologisk avdeling, i noen tilfeller nevrokirurgisk avdeling, er primært ansvarlig for kontrollopplegget, og kontrollene utføres i samarbeid med de lokale barneavdelinger.\n\nVed mistanke om tilbakefall og undersøkelsene bekrefter dette, planlegger barneonkologen etter MDT- møte behandlingsopplegget. Beslutning om behandling tas i samråd med pasient/familie.\n\n# Informasjon og dialog med pasient/pårørende\n\nDen legen som ser pasienten ved kontrollundersøkelser har ansvar for at familien informeres om undersøkelsesresultater. Ofte deltar kontaktsykepleier i poliklinikken/ved dagposten i denne informasjonen.\n\n# Støttebehandling og sykepleie\n\nSykepleier/koordinator bør ha selvstendige konsultasjoner eventuelt i form av spesielle poliklinikkonsultasjoner for å kartlegge pasientens behov for habilitering og familiens psykososiale situasjon.\n\n# Håndtering av tilbakefall\n\nVed tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.\n\nTilbakefall av barnekreft sees totalt i omtrent 25 prosent av krefttilfellene. Hyppigheten varierer sterkt avhengig av krefttype og stadium. Tilbakefall av leukemi kan ses flere år etter avsluttet behandling. Prognosen er avhengig av tidspunktet for tilbakefall, og om det er affeksjon av testikler eller sentralnervesystemet alene eller kombinert med benmargsaffeksjon. Barna behandles etter ny internasjonal protokoll for residivert ALL.\n\nVed tilbakefall av svulster i hjernen og ryggmargen fjernes tumor operativt hvis mulig. Er etterbehandling nødvendig kan det ofte gis ny kjemoterapi og eventuelt strålebehandling. Muligheten for ny bestråling skal vurderes, men tidligere bestrålte områder kan vanligvis ikke bestråles på nytt da dette gir høy risiko for betydelige skader på omkringliggende normalvev.\n\nVed tilbakefall av lymfom forsøkes ofte ny reinduksjonsbehandling med kjemoterapi etterfulgt av høydosebehandling med stamcellestøtte. Ved tilbakefall av Hodgkins lymfom gis ny kjemoterapi etterfulgt av strålebehandling eller høydosebehandling med stamcellestøtte.\n\nTilbakefall av kreft i thorax, abdomen, ben eller bløtdeler ses ofte innen tre år etter avsluttet behandling. Pasientene behandles igjen med en kombinasjon av kjemoterapi, operasjon og eventuelt stråleterapi, avhengig av tumortype og tidligere behandling. Behandlinger av tilbakefall av solide tumores er vanligvis ikke protokollfestet og planlegges av den ansvarlige barneonkologen, ofte etter diskusjon med internasjonale eksperter på området.\n\nDet avtales i hvert enkelt tilfelle på hvilken måte pasienten får informasjon om resultat av undersøkelsene. Ungdommer skal også tilbys samtaler uten at foreldrene er tilstede.\n\n# Rehabilitering\n\nRehabilitering i forbindelse med behandling for kreft i barnealder involverer hele familien og krever tverrfaglig innsats. [Se for øvrig punktene om rehabilitering under avsnittet "Behandling av kreft hos barn"](https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kreft-hos-barn-pakkeforlop/seksjon?Tittel=behanding-av-kreft-hos-7108#rehabilitering) .\n\nBehovet for rehabilitering ved seneffekter og behandlingsrelaterte påvirkninger avdekkes. Kreftsykdommen og behandlingen barnet har fått, kan forsinke barnets fysiske, kognitive og motoriske utvikling. Også i perioden etter avsluttet behandling har pasienter behov for ekstra støtte og oppfølging i barnehage, skole eller i hjemmet. Samhandling mellom barneonkologisk avdeling og kommunehelsetjenesten, skole, barnehage og andre for informasjon og tilrettelegging av hverdagen har stor betydning. Barn og unge som er operert for kreft i hjernen bør ha egne pasientforløp som beskriver oppfølging. Dette gjelder både maligne og benigne svulster i hjernen, avhengig av svulstens lokalisasjon og risiko for kognitiv svikt.\n\nSpesialisert nevrorehabilitering bør ivaretas av et tverrfaglig team, med lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, nevropsykolog, logoped, ernæringsfysiolog, sosionom og psykolog etter behov.\n\nPostoperativ nevrorehabilitering bør planlegges allerede før operasjonen og justeres ad hoc og etter behov. Nevrorehabilitering startes så fort som mulig etter operasjonen. Er nevrorehabilitering nødvendig utover innleggelsen kan dette skje på egne senter for barn med ervervet hjerneskade.\n\nBarn og unge som er behandlet for kreft har høy risiko for en rekke forskjellige senskader av behandlingen. Noen av disse kan nødvendiggjøre medisinsk behandling for eksempel i form av behandling med veksthormon eller andre hormoner.\n\n# Palliasjon\n\nPalliasjon er relevant når:\n\n- Primær eller sekundær behandling ikke gir remisjon eller stasjonær fase\n- Det oppstår sykdomstilbakefall etter primær remisjon\n- Det oppstår sykdomsprogresjon etter primært behandlingsindisert stasjonær fase\n- Tilbakefallsbehandling ikke gir ny remisjon\n\nMålet med palliativ og terminal behandling er å gi barnet/ungdommen og familien en verdig avslutning på barnets liv.\n\nPalliativ behandling kan bestå av kjemoterapi eller strålebehandling for å bremse utviklingen av kreftsykdommen og/eller lindre smerter. Palliasjon kan også bestå av understøttende behandling som medikamentell smertebehandling, psykofarmakologisk behandling, psykologisk støtte, samt ergo- og fysioterapi. Dette ivaretas primært av behandlende barneonkologiske avdeling i tett samarbeid med lokal barneavdeling, primærhelsetjenesten, fastlegen, hjemmesykepleien og eventuelt palliativt team i regionen.\n\nI terminalfasen intensiveres den tverrfaglige innsatsen for å møte familiens individuelle behov. Ønsker familien å være hjemme, etableres et tverrfaglig team i avdelingen som i tett samarbeide med hjemmesykepleien og fastlegen ivaretar det terminale forløpet i hjemmet. Det er som regel ønskelig at sykepleiere fra behandlende barneavdeling kan reise på hjemmebesøk etter nærmere avtale, ta eventuelle blodprøver, administrere intravenøse medisiner og eventuelt væske. Det avtales individuelt hvilken og hvor hyppig kontakt det skal være med avdelingen i form av telefonisk kontakt med pasientansvarlig lege/ kontaktsykepleier og eventuelt andre fra det tverrfaglige team som for eksempel smertesykepleier.\n\nNBFs Generell veileder i pediatri inneholder råd og veiledning vedrørende palliativ terapi hos barn med kreft.\n\n# Forløpstider i pakkeforløp for kreft hos barn\n\nTabellene viser forløpstidene i pakkeforløpet.\n\nForløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.\n\n# Pakkeforløp for kreft hos barn\n\n- Klinisk undersøkelse\n- Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer\n- Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke\n- Røntgen thorax\n\n#### Begrunnet mistanke om lymfekreft på halsen (lymfom) - Kriterier for henvisning til Pakkeforløp for kreft hos barn\n\nBegrunnet mistanke om lymfekreft på halsen oppstår ved:\n\n- Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk\n- Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse\n- Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende:\n - Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker (se leukemi)\n - Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap\n - Forhøyet LD Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling.\n\nVed begrunnet mistanke henvises pasienten til pakk',
23 '# Skoliose hos ungdom - operasjon\r\n\r\nVed operasjon avstivar vi dei aktuelle områda av ryggen.\r\n\r\nDersom ryggskeivskapen blir stor, er det sannsynleg at han vil auke vidare etter at du er utvaksen. ',
24 'Jeg har taushetsplikt.\n\n##### Lege\n\nMartine Ødegård\n\n##### Sexologisk rådgiver for barn og unge opp til 25 år\n\nMiriam (Mie) Englund\n\nMobil 474 89 259\n\nHFU har en sexologisk rådgiver som gir råd og veiledning om seksualitetet og seksuell helse for barn og unge med familier. Lurer du på noe knyttet til seksualitet, eller har du nen utfordringer eller problemer?\n\n**Vi tilbyr:**\n\nSamtaler på helsestasjon for ungdom.\n\nSamarbeid med andre fagpersoner ved behov.\n\nAktuelle tema og råd for veiledning kan være:\n\n- Seksuell helse og utvikling\n- Endringer knyttet til seksuell lyst eller mangel på seksuell lyst\n- Samleiesmerter og andre smertetilstander i vulva/penis\n- Prestasjonsangst\n- Ereksjonssvikt\n- For tidlig sædavgang\n- Orgasmeutfordringer\n- Seksualitet og sykdom\n- Seksualitet og funksjonsvariasjon\n- Seksualitet etter seksuelle overgrep eller negative seksuelle opplevelser\n- Seksualitet og ulike tenningsmønster, fetisjer og fantasier\n- Seksualitet og identitet, kjønnsidentitet, kjønnsinkongruens og seksualitetsmangfold\n- Seksualitet i parforhold\n- Seksuelle hjelpemidler\n- Prevensjonsveiledning\n- Alle andre spørsmål du har rundt seksualitet\n\nSexologisk rådgiver kan samarbeide med andre yrkesgrupper og tjenester ved behov, slik som lege på HFU, fysioterapeut, fastlege, psykiatrisk sykepleier og jordmor.\n\nTilbudet er for deg mellom 13 og 25 år på helsestasjon for ungdom (etter avtale).\n\nTilbudet er gratis.\n\nØnsker du en prat, trenger råd eller har spørsmål? ',
25 '# Å stille ein sjeldan diagnose\n\nMange opplever ein lang og krunglete veg før ein sjeldan diagnose blir stilt. Av og til kjem ikkje legen fram til ein endeleg diagnose.\n\nSjeldne tilstandar kan vere vanskelege å diagnostisere, fordi ulike delar av kroppen din kan bli påverka.\n\nSamtidig kan stadig fleire sjeldne tilstandar diagnostiserast. Dette kjem av store framsteg innan medisinsk genetikk.\n\nDiagnoseprosessen krev eit tett samarbeid mellom personen som blir greidd ut, familien og helsetenesta. Diagnosen kan stillast på ulike stadium i livet.\n\n## Å stille ein diagnose på fosterstadiet\n\n[Fosterdiagnostikk](/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk) kan gjere det mogleg å oppdage ein del sjeldne utviklingsavvik hos fosteret. Dersom avviket må behandlast, er det i nokre tilfelle mogleg å behandle fosteret medan det endå er i mors mage. Nokre svært alvorlege tilstandar kan gjere at fosteret ikkje overlever. Det kan føre til svangerskapsavbrot (abort).\n\n[Om legen mistenker eller har funne eit utviklingsavvik, får du tilbod om genetisk rettleiing.](/nn/undersokelse-og-behandling/genetiske-undersokelser)\n\n## Når diagnosen blir stilt ved fødselen\n\nEnkelte, sjeldne misdanningar viser seg først etter at barnet er fødd. Nokre barn blir fødde med ein annleis utsjånad. Andre barn blir akutt sjuke like etter fødselen. Dette kan ha ulike årsaker, som til dømes feil på hjartet eller umodne lunger.\n\n[I dag blir nyfødde screena for fleire sjeldne, medfødde tilstandar.](/nn/etter-fodsel/helseundersokelser-av-nyfodte) Dette er ei undersøking der barnet kan få stilt ein sjeldan diagnose tidleg. Då kan legen sette i gang behandlingstiltak med ein gong. På den måten kan barnet unngå akutt sjukdom og alvorlege komplikasjonar.\n\n## Når diagnosen blir stilt seinare i barndommen eller seinare i livet\n\nVed nokre tilstandar kjem symptoma gradvis. Den endelege diagnosen blir då stilt seinare, når barnet har blitt nokre år, eller i enkelte tilfelle så seint som i vaksen alder.\n\nOm du mistenker ein sjeldan tilstand, bør du bestille ein time hos fastlegen. Fastlegen er spesialist i allmennmedisin og kan ha avgrensa kjennskap til sjeldne tilstandar.\n\nFastlegen vurderer om de bør tilvisast til spesialisthelsetenesta (sjukehus eller spesialist utanfor sjukehus). Utgreiinga av sjeldne tilstandar kan ta lang tid fordi det ofte er nødvendig med utgreiing hos fleire ulike spesialistar.\n\nDei fleste sjeldne diagnosar har ei genetisk årsak og kan vere arvelege. Derfor er genetisk utgreiing på sjukehus ofte ein del av utgreiinga.\n\nPedagogisk eller psykologisk utgreiing kan òg vere aktuelt.\n\n## Når du ikkje får ein medisinsk diagnose\n\nSjølv etter omfattande utgreiing, er det ikkje alltid mogleg å kome fram til ein konkret diagnose. Dette kan til dømes gjelde ein del barn med utviklingshemming, og barn med samansette forandringar i organa. Då er det nyttig å få ei grundig funksjonsutgreiing, slik at andre tiltak og behandling kan settast i gang.\n\nSjølv om det ikkje er mogleg å stille ein endeleg diagnose i dag, blir det stadig gjort medisinske framsteg. Auka kunnskap gjer det mogleg å stille ein diagnose seinare. Derfor kan det bli aktuelt å få ei ny tilvising til genetisk rettleiing når det har gått nokre år.\n\n## Har du fleire spørsmål om sjeldne diagnosar?\n\nFor meir informasjon og rådgiving om gongen i ei slik utgreiing, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710. Her får du meir informasjon om sjeldne diagnosar og tenestetilbodet i Noreg. Du kan òg [ta direkte kontakt med kompetanseeininga](/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) . Dei kan òg hjelpe deg vidare for meir rettleiing.\n\nReferansar\n\nBioteknologirådet [Internett]. Arv og genetikk. Oslo: bioteknologiradet.no; 2018 [hentet 2019-04-04]. Tilgjengelig fra: [http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk](http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk)\n\nPaus, Benedicte [Internett]. Kanskje teste, ofte utrede, alltid veilede. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0574 [hentet 2019-11-12]. Tilgjengelig fra: [https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede](https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede)\n\nStore norske leksikon [Internett]. human genetikk. Oslo: Snl.no; 2016 [hentet 2019-04-11]. Tilgjengelig fra: [https://snl.no/human\\_genetikk](https://snl.no/human_genetikk)\n\nInnhaldet er levert av [Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser](/nn/samarbeidspartnere/#nasjonalt-senter-for-sjeldne-diagnoser)\n\nSlik refererer du til innhaldet Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser. Å stille ein sjeldan diagnose. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 13. februar 2023 [henta onsdag 28. januar 2026]. Tilgjengeleg frå: [https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/](https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/)\n\nSist oppdatert mandag 13. februar 2023',
26 ]
27)
28# [{'corpus_id': ..., 'score': ...}, {'corpus_id': ..., 'score': ...}, ...]
